Sammenlign refinansiering (uten sikkerhet)

Hva er refinansiering?

Når du refinansierer, bytter du ut gammel gjeld med ny gjeld. – Hvorfor i alle dager vil noen gjøre noe slikt, spør du kanskje?

For å få bedre vilkår og lavere rente. Renten, som er prisen du må betale for å låne penger, er forskjellig fra den ene banken til den andre. Forskjellen kan være verdt mange tusen kroner i måneden hvis lånet er stort nok.

Dermed er det mulig å spare mye på å bytte ut gammel gjeld med et nytt lån.

Lån som kan refinansieres

Det finnes i all hovedsak tre lånetyper i Norge:

• Lån uten sikkerhet: I denne kategorien hører forbrukslån, smålån og kredittkortgjeld hjemme.
• Lån med sikkerhet: Boliglån og bil- eller båtlån med pant i kjøpsobjektet.
• I tillegg har et stort antall nordmenn studielån.

Alle lånetypene kan refinansieres, også boliglån, hvis du kan få en lavere rente enn den du har nå.

Det eneste lånet vi anbefaler at du ikke refinansierer, er studielånet. Det finnes neppe en bank i landet som kan gi deg en bedre rente på lån til studier enn Lånekassen.

Slik foregår refinansiering av lån

Lykkes du med en refinansiering, kan du spare hundrevis, for ikke å si tusenvis av kroner hver måned. Det er størrelsen på lånet eller lånene du har fra før, samt renten på det nye refinansieringslånet, som avgjør hvor mye fetere lommeboken blir.

Her er noen eksempler på hvilken gjeld andre har refinansiert før deg:

To måter å samle lån på

Vi liker å gjøre det enkelt, her på Lånene.no. I all enkelhet finnes det to typer refinansiering du kan prøve deg på:

• Refinansiering uten sikkerhet
  Når du gjennomfører en refinansiering av lån uten sikkerhet betyr det at du tar opp et lån du slipper å pantsette bolig eller eiendeler for å få.
  
  Du tar i realiteten opp et forbrukslån (et lån uten sikkerhet) som har en litt lavere rente enn ordinære lån til forbruk. Slike lån kalles ofte refinansieringslån.
• Refinansiering med sikkerhet
  Å refinansiere med sikkerhet er noe du gjør når du bruker en bolig du eier som sikkerhet for lånet.
  
  Du kan øke det eksisterende lånet og bruke det på å erstatte gammel gjeld. Du kan også opprette et nytt boliglån der formålet er å samle lån på et sted.

Så, hva er billig refinansiering?

Har du allerede lest noe av det andre innholdet på Lånene.no, aner du trolig hva som kommer nå. Du har helt rett hvis du antar at vi kommer til å si at det er forskjellige priser på refinansiering av lån.

• Det er stor forskjell på renten hvis du velger refinansiering med eller uten sikkerhet.
• Det er merkbare forskjeller på renten i hver metode også.

På papiret har refinansiering med sikkerhet den laveste renten. Grunnen er at boliglån, som er grunnlaget for metoden, er billigere enn lån uten sikkerhet. Forskjellen kan være 10 % eller mer.

Vi må allikevel advare mot en snubletråd som befinner seg i regnestykket. Nedbetalingstiden på et boliglån kan være så lang at metoden blir dyrest i lengden.

Refinansieringslån eller boliglån?

La oss oppsøke Anne og Arne igjen, og deres gjeld på 310.000 kroner. De har altså fått et refinansieringslån (uten sikkerhet) med en rente på snaut 11 %. Dette gir dem en total rentekostnad på snaut 88.000 kroner i løpet av fem år.

Paret har også et boliglån som er godt nedbetalt. De kan velge å refinansiere dette med en rente på cirka 3,3 % og 25 års nedbetalingstid.

3,3 % banker 11 % i støvlene, ikke sant? Vel, ikke helt… I løpet av 25 år blir den totale rentekostnaden 142.000 kroner. Dette er nesten 55.000 kroner mer enn refinansieringslånet uten sikkerhet.

Atskillig lavere månedskostnad

- Så, da er vel refinansieringslånet vinneren da, sier du kanskje? Beklager å være en vinglepetter,

men vi er ikke helt i mål.

Så langt har vi bare sett på den totale rentekostnaden. Hva skjer når vi i stedet ser på den månedlige lånekostnaden?

• Refinansieringslånet koster Anne og Arne 6.630 kroner i måneden.
• En økning av huslånet betyr at paret må betale like over 1.500 kroner i måneden.

Dette er en forskjell på mer enn 5.000 kroner. Hver måned.

For deg som vil øke boliglånet

Vurderer du å øke boliglånet? Vil du ha et par gode tips?

Slik kan refinansieringslån bli enda billigere

Velger du å bruke refinansiering av lån uten sikkerhet for å samle lån og kreditt, bør du være forsiktig med å hoppe på første og beste tilbud.

Det finnes flere titall banker som tilbyr slike lån, og størrelsen på renten kan variere ganske mye. La oss se på et lån på 150.000 kroner:

• Den billigste banken tilbyr en effektiv rente på 9,19 %.
• Hos den dyreste er renten svimlende 22,82 %!

Dette utgjør nesten 1.000 kroner i måneden, noe som er grunnen til at vi maser så mye om at du må sammenligne lån.

Hvis lånet har en løpetid på 5 år, blir forskjellen kjevedroppende stor: Du må ut med 65.000 kroner mer i renter hvis du velger den dyreste banken og ikke den billigste.

Våre beste tips for billigere refinansieringslån

• Sammenlign lån
  Du bør sammenligne så mange banker som mulig for å sjekke hvem som er billigst. Vår sammenligningstjeneste er et bra sted å starte.
  
  Dessverre kan hverken vi eller andre fortelle deg hvilken rente du får tilbud om til slutt. Det er først når du får et lånetilbud at du kan se hva renten blir. Derfor bør du ideelt sett sende lånesøknader til flere banker. Eller så kan du benytte en…
• Lånemegler
  En lånemegler gjør to ting: Den skaffer bankene nye kunder og billigere lån til lånekunder. Megleren gjør dette ved å la flere banker konkurrere om å tilby lån. Vinneren er banken som hoster opp den laveste renten.

Vi kan anbefale en rekke meglere, men vil allikevel fremheve disse to:

• Lendo.
• Axo Finans.

Dette er Norges største meglere. De inviterer flere banker til lånekonkurransen enn konkurrentene.

Søk om refinansiering – Slik foregår det

Takket være internettet, er det enkelt å søke om refinansiering. Alle bankene og lånemeglerne har digitale søknadsskjemaer. Det tar vanligvis 15–30 minutter å fylle ut skjemaene.

Før du lager søknaden, er det lurt å finne frem både BankID og noen dokumenter.

• BankID
  Mange banker vil at du identifiserer deg med BankID når du søker om refinansiering. Du kan også bruke tjenesten til å skrive under på låneavtalen, noe som gjør at pengene betales ut raskere.
• Dokumenter
  Mens du skriver søknaden, trenger du informasjon om hvor mye du tjener, hvor mye gjeld du har og hvem du skylder penger. Inntekten din finner du på lønnslipper og skattemeldingen. Låneavtaler og kredittkortregninger gir deg opplysningene du trenger om gjelden du vil refinansiere.

Er du frilanser eller selvstendig næringsdrivende, har du kanskje ikke lønnsslipper. Da kan du bruke den nyeste næringsoppgaven du sendte inn sammen med skattemeldingen.

Vær klar over at noen banker kan be deg om å sende inn kopier av dokumentene over.

Oversikt over egen gjeld

Har du trøbbel med å skaffe en oversikt over gjelden din? Det finnes registre på nettet som har informasjonen du trenger.

I 2019 åpnet det flere gjeldsregistre i Norge. Disse har detaljert informasjon om nordmenns usikrede gjeld, slik som forbrukslån og kredittkort.

Du kan, blant annet, bruke BankID og logge deg inn hos Gjeldsregisteret.com. Når du har logget inn, får du en oversikt over dette:

• Hvor mye gjeld du har (gjelder foreløpig bare lån uten sikkerhet).
• Hvilke kredittkort du har, og hva kredittgrensen er.
• Hvem du skylder penger til.

Alt dette er opplysninger du trenger når du skal søke om refinansiering.

Søknadsprosessen

Når du har gjort det du kan for å forberede deg, er det bare å åpne søknadsskjemaet hos banken eller lånemegleren du har valgt ut. Dette er hva som skjer:

Krav til deg som lånekunde

For å låne penger til refinansiering, må du oppfylle flere krav, både fra banken som låner deg penger og fra myndighetene. Vi tar for oss myndighetskravene først. De dukker opp i utlånsforskriften.

Bankenes krav

Også bankene stiller krav til deg. Ettersom det er så mange banker som tilbyr lån, varierer kravene litt fra den ene banken til den andre.

Her er noen eksempler på kravene du må innfri for et refinansieringslån uten sikkerhet:

Alt håp er allikevel ikke ute, selv om du har én eller flere betalingsanmerkninger. Det finnes et lite antall banker som kanskje kan hjelpe deg. Vi kommer tilbake til dette lenger ned.

Krav for refinansieringslån med sikkerhet

Det dukker opp ytterligere et krav hvis du skal refinansiere med sikkerhet. Du må eie en bolig det er mulig å ta pant i. Boligen fungerer nemlig som en sikkerhet for pengene du får låne.

En bolig er pantbar når verdien på den er vesentlig høyere enn gjelden som er knyttet til den. Norske banker låner vanligvis ut inntil 85 % av boligprisen. Jo lenger unna denne grensen gjelden din er, desto større er den tilgjengelige sikkerheten som banken kan benytte.

Kan ta tid å samle lån på et sted

Når du samler gjeld slik som over, må du regne med at det kan ta litt tid. Her er en oversikt over hvor lang tid det kan ta å krysse av hvert enkelt punkt i listen over:

1. Forberedelser: 20–60 minutter.
2. Å skrive søknaden: 15–30 minutter.
3. Bankenes behandlingstid: 1–3 dager.
4. Utbetaling til kreditorer: 1–7 dager.

Å bruke en lånemegler tar vanligvis lenger tid enn å sende søknaden direkte til én bank. Fordelen med at inntil 26 banker vurderer lånesøknaden er allikevel såpass stor at vi synes du bør la det ta den tiden det tar.

Et lurt knep

Hvis du får en bank til å gå med på planene dine om refinansiering av lån, vil du få mer penger til overs hver måned. Du kan, så klart, gjøre hva du vil med pengene. Bankene har ingenting de skal ha sagt om hva du skal bruke overskuddet på.

Vil du være klok? Ok. Bruk så mye du kan på ekstra avdrag på det nye lånet.

Ifølge norske lover har du lov til å betale mer på lånet enn banken krever. Det skal ikke mange ekstra innbetalinger til før lånet krymper raskere enn hva som står i nedbetalingsplanen.

Refinansiering lav rente

Så hva koster det å refinansiere? Vel, dette spørsmålet er det vanskelig å svare nøyaktig på. Grunnen er at bankene setter renten individuelt, etter at det er blitt gjennomført en kredittvurdering av deg.

Allikevel er det mulig å gi deg noen hint om hva du må betale.

Som vi allerede har nevnt, er refinansiering av gjeld med boliglån billigst på papiret. Boliglån har en mye lavere rente enn refinansieringslån uten sikkerhet.

Dette gjelder allikevel ikke hvis løpetiden på lånet er så lang at den totale rentebetalingen blir høyere enn hva den blir med et refinansieringslån uten sikkerhet.

For refinansieringslån uten sikkerhet gjelder en uskrevet regel om at jo mer du låner, desto lavere blir renten.

Kort fortalt er årsaken at jo mindre du låner, desto mindre tjener bankene på renten. Derfor setter bankene en høyere rente på små lån for å tjene mer.

Vi kan, som sagt, ikke spå hvilken rente du ender opp med til slutt. I stedet kan vi fortelle deg hva vi mener er lave renter på et refinansieringslån uten sikkerhet:

• Inntil 100.000 kroner: 10–13 %.
• 100.000–300.000 kroner: 8–10 %.
• 300.000–600.000 kroner: 6–8 %.

Får du tilbud om lån med renter ikke langt fra prosentsatsene over, kan du slå deg til ro med at du langt på vei har fått billigste refinansiering av lån.

Refinansiering kalkulator

Bruker du nettet til å sammenligne refinansieringslån, vil det trolig dukke opp refinansieringskalkulatorer. Disse lar deg leke med tall og rentesatser. De kan gi deg et brukbart bilde på hvor mye du kan spare på refinansiering av lån.

Det er bare et lite problem. Kalkulatorene klarer ikke å gi deg nøyaktige svar. En refinansiering-kalkulator bruker kun veiledende renter, ikke renten banken til slutt tilbyr deg.

Kalkulatorene kan gi deg én rente mens banken som gir deg lån tilbyr en helt annen rente som enten er høyere eller lavere.

Refinansiering av kredittgjeld kan lønne seg

Begrepet refinansiering av kredittgjeld er først og fremst en beskrivelse av å bytte ut kredittkortgjeld med et nedbetalingslån.

Dette kan lønne seg, ikke minst hvis du har et stort beløp utestående på ett eller flere kort. Det finnes knapt annen gjeld som er så dyr som kredittkortgjeld. Gjeldsrenten kan være 20–40 %, avhengig av hvilket kort du har.

La oss finne ut hvor mye det er mulig å spare hvis du bytter ut kredittkortgjeld med et refinansieringslån uten sikkerhet:

Norsk Refinansiering

Så langt har denne artikkelen handlet om «vanlig» refinansiering av gjeld. Det finnes en gruppe mennesker løsningene over ikke er tilgjengelige for: Mennesker med økonomiske problemer.

Å bruke vanlige boliglån eller refinansieringslån er utelukket hvis du har én eller flere betalingsanmerkninger. De fleste bankene mener at å gi deg lån er for risikabelt.

Dette gjelder allikevel ikke alle banker. Det finnes et knippe spesialbanker i Norge som vil snakke med deg, selv om du har pengevansker.

Norsk Refinansiering er en lånemegler for disse bankene. Selskapet kan innhente lånetilbud til deg fra inntil 6 banker. Dette er bankene selskapet samarbeider med:

• Kraft Bank
• Bluestep
• Instabank
• Svea
• Aprila
• Balansebank

Refinansiering med sikkerhet

Bankene Norsk refinansiering samarbeider med, tilbyr såkalte omstartslån eller andreprioritetslån. Forutsetningen for å få et slikt lån er at du eier en bolig og at verdien på den er mye høyere enn hva du har i lån.

Når en bolig er vesentlig mer verdt enn gjelden på den, sier man at det er ledig sikkerhet i den. Det er denne ledige sikkerheten spesialbankene benytter for å gi deg lån.

Lånene tilbys på to måter:

Et mellomledd

Norsk refinansiering er et mellomledd mellom deg og bankene som tilbyr spesiallån. Fordelen med å bruke selskapet er at det øker mulighetene for å få lån og at renten blir så lav som mulig.

Det koster for øvrig ingenting å bruke selskapet. Det får betalt av bankene hver gang det sender dem en ny lånekunde.

Bare så det er sagt, trenger du ikke å ha betalingsanmerkning for å få hjelp. Dette er kravene selskapet stiller til deg:

• Du må ha mer enn 150.000 kroner i lån uten sikkerhet (forbrukslån, kredittgjeld).
• I tillegg må du stille med en bolig som sikkerhet for lånet.
• Du må også ha en fast inntekt og være norsk statsborger.

Samle lån

De fleste som refinansierer, gjør det for å samle lån. Det er flere fordeler med dette:

Unngå refinansieringsfellen

Mange refinansierer mer enn én gang. De prøver å samle lån og kreditt i ett lån, før de går ut og pådrar seg mer forbruksgjeld. Selv om det er fullt mulig å gjøre dette, anbefaler vi at du tenker deg om før du gjør det selv.

Å refinansiere er et av de viktigste våpnene vi som lånekunder har i kampen mot å bli gjeldsslaver. Lånesamling kan være det som skal til for at vi ender opp med en langt sunnere økonomi. Flere, som har klart å bli gjeldfrie lenge før pensjonsalder, startet med å refinansiere dyre forbrukslån og kredittkortgjeld.

Å refinansiere er som å fjerne proppen i badekaret. Så snart du har åpnet sluket, kan hele gjelden din gå med i dragsuget.

Dette er oppskriften på hvordan du kan bli gjeldfri lenge før det nedbetalingsplanen sier. Alternativet er å velge refinansieringskarusellen.

Her pådrar du deg stadig mer gjeld som du refinansierer gang på gang. Denne runddansen øker mulighetene for at det er dine etterkommere som må sørge for å bli kvitt din gjeld.